Ina Eriksen har MA i visuell kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo 1997 (Statens Kunstakademi // Kunsthøgskolen i Oslo) og har siden da vært utøvende kunstner i inn og utland. Jeg er bl.a representert på Preuss museum med tidlige performancer, tekst og tegning.

Siden 1992 har jeg studert tradisjonell Argentinsk tango, jeg har gått i lære hos kjente argentinske mestere. I 2009 startet jeg Oslo Tango.

Jeg ønsket å skape et rom for bevegelse, musikk og poesi der man kunne utforske, utøve og uttrykke på høyeste nivå. Tangoens jamsessions er tett kommunikasjon. Hver enkelte persons uttrykk, skjønnhet og egenart er vesentlig. Og vi snakker tangospråket med hverandre. Vi lytter og agerer. Tangoen er et rituale, dens gjentagende form gir mulighet til å bli født på ny. 

«Dans overfører og utvider det universelle kommunikasjonsspråket, noe som fører til fødsel av glede, skjønnhet og fremskritt av menneskelig kunnskap. Dans er evnen til å skape … om og om igjen … i tanker, i å gå videre, i å gjøre og i å tolke. Kroppene våre er et verktøy for uttrykk og ikke et middel for representasjon. Dette konseptet frigjør kreativiteten vår, som er den grunnleggende lærdommen og gaven til kunstnerisk skapelse. Livet til en kunstner ender ikke med alderen, som noen kritikere hevder. Dansen er laget av mennesker og ideer. Publikum kan ta med seg den kreative impuls og implementere den i hverdagen.» Trisha Brown

Dansegulvet – pistaen  I tangoen skjer det meste av det magiske «på gulvet», tangoens scene, dette store gulvet, med mennesker som i bølgende former driver rundt, som på havet, som en malstrøm eller en stor elv. Innimellom viser et par sin dans, et øyeblikk, et rituale, enorm konsentrasjon med mange krefter som samles om et lite punkt.   

Undervisning – et samlingspunkt, et møte, der vi dykker ned i tangoens komplekse univers. Teknikk – struktur – tollkning.

Jeg fortsetter å utvikle min egen dans ved å studere, jeg elsker å lære, og i tango blir man ikke utlært, det finns alltid noe mer å finne ut av. De siste årene er Silvio La Via, Javier Diaz, Geraldina Rojas, Ezequiel Paludi, Graciela Gonzalez, Pablo Rodriguez, Corina Herrera, Federico Naveira, Sabrina Masso, Ariadna Naveira, Fernando Sanchez, Carla Rossi, Jose Luis Salvo, Cecilia Garcia og Serkan Gokcesu fra Buenos Aires de viktigste lærerne.

Dj  Ved siden av å undervise Djer jeg. Jeg er resident dj på Oslo Tangos egne festmilongaer. Jeg spiller ofte på byens og Nordens forskjellige milongaer og i spesielle anledninger som Milonga på Riksscenen, Festmilonga i Bærum kulturhus, Milonga i Oslo Konserthus 2019, Milonga for Norsk Hydro i Oslo Konserthus og på Sentralen under Oslo World 2017. Jeg har også spilt på nasjonale og internasjonale Tango maraton som Oslo Tango Maraton, Crazy Chicken, Bergen Tango Marathon, Malmø Summertango, Malmøs Tango Maraton 2017 og Malditos Tangofestival 2016, 2018 i Gøteborg.

Kunst og tango

 Jeg tenker at det å danse, det å tegne og det å lage skulptur er likt. Jeg tenker at tangoen ligner joik, det er en energi og kraft som formidles. Gjennom både dansen og kunsten kobler jeg meg på meg selv, og gjennom den aktiviteten kan de som ser på, eller deltar kobles til seg selv. Slik henger kunsten og dansen sammen, vi jobber med inspirasjon og kontakt i livet.

Tango, livet og kunsten

I 1997 deltok Ina Eriksen på utstillingen Indian Summer på UKS arrangert av Elisabeth Mathisen, med verket:

«Til Minne om Adelina Delgado».
Hybridforestilling og installasjon bestod av et vakkert, nylagt eikeparkett (dansegulv), bygd for å kunne danse på, i dimensjonene 4 x 6 meter, en oppvisnings dans, et dansekurs og fotobok. Selve gulvet kan sees på som en blanding av et maleri og en skulptur. Gulvet er svært viktig for dansere. Tangooppvisningen var til en av de mest berømte tangoene «Bahia Blanca» som er Carlos Di Sarlis komposisjon og hans hyllest til sitt oppvekststed. Oppvisningen var en dans mellom den profesjonelle Jean Sebastien Rampazzi og Ina Eriksen som på den tida ikke kunne danse tango. De holdt i fellesskap et tangokurs for alle gjester, og lagde på denne måten et tradisjonelt «Encuentro» – et møte, der man danser sammen. På veggene hang tre svarthvit foto, de eneste som eksisterte av Adelina Delgado, Inas argentinske oldemor. Alle familiens foto forsvant da Narvik ble bombet under krigens første dramatiske måned. Utstillingen bestod også av en fotobok med fotografier fra Buenos Aires AHORA/NÅ! 1997 tatt av Knut Haukelid på oppdrag fra Eriksen – «Hvordan ser det egentlig ut i Buenos Aires, et sted jeg, som mine gener kommer fra, men der jeg aldri har vært? Vis meg det.».